Henrik Ibsen (født Henrik Johan Ibsen) ble født 20. mars 1828 i skien. Henriks far var en rik kjøpmann, men mistet senere hele formuen. Derfor ble Henrik sendt til grimstad for å tjene penger. Der jobbet han hos Jens Arup Reimann som apotker i 6 år. Samtidlig som han jobbet der, gikk han skole og brukte mye av tiden sin til å lese til artium (artium er den avsluttende prøven, altså eksamen). Det var også på denne tiden at Ibsen begynte å skrive på sitt første skuespill, Catilina. Det samme året flyttet han til Oslo, som før het Christiania, for å ta eksamen ved Heltbergs studentfabrikk. Der traff han også mange andre kjente forfattere som Bjørnstjerne Bjørnson, Alexander Kjelland og Jonas Lie, som sammen med Henrik Ibsen blir kalt "De fire store".
I 1851 fikk han et tilbud av Ole Bull som å jobbe som dramaforfatter ved Bergens Norske Theater. Der fant han også sin kone som het Susannah Thoresen, de giftet seg i 1858. Han flyttet tilbake til oslo i 1857 for å jobbe som artistisk direktør Christiania Norske Theater. Disse årene gikk det dårlig, og i 1862 gikk teateret konkurs. Også i disse årene fikk han mye kritikk for skuespillene sine, derfor likte han ikke det norske folk særlig mye(han flyttet faktisk ut av landet fordi han ikke kunne fordra det norske samfunn). fram til i 1864 jobbet han som konsulent for christiania theater
Til slutt i 1863 fikk han et reisestipend av regjeringen og i 1864 reiste han. Han bodde mesteparten av tiden i Italia og Tyskland. I 1891 kom Henrik og hans kone tilbake til Norge, etter hele 27 år, men de hadde også vært innom på noen småbesøk. Da var han 63 år. Det var da han bodde utenlands var det at han ble mest kjent. Han skrev bland annet Brand og Peer Gynt i de årene han bodde i utlandet. Det var av disse verkene ble han skandinavias mest kjente forfatter av.
1871 ga han ut sin eneste diktsamling Digte. Ellers så skrev han bare dramatikk. Han er også særlig kjent for sin måte å skrive på. Han brukte særlig den retrospektive teknikken. Det vil si at handlinger i fortida blir gradvis avslørt. Denne teknikken blir ofte brukt i både nyere litteratur og film, men Henrik Ibsen regnes for den som innførte denne teknikken.
Han skrev frem til 1899, men etter hvert sluttet å skrive bøker på grunn av sykdom. Han døde i 1906
BIOGRAFI
Catilina, 1850
Gildet På Solhaug, 1856
Fru Inger Til Østråt, 1857
Kongsemnerne, 1863
Brand, 1866
Peer Gynt, 1867
De Unges Forbund, 1869
Digte, 1871
Samfundets Støtter, 1877
Et Dukkehjem, 1879
Gjengangere, 1881
En Folkefiende, 1882
Vildanden, 1884
Rosmersholm, 1886
Fruen Fra Havet, 1888
Hedda Gabler, 1890
Byggmester Solness, 1892
Lille Eyolf, 1894
John Gabriel Borkman, 1896
Når Vi Døde Vågner, 1899
Henrik Ibsen
Henrik Ibsen (født Henrik Johan Ibsen) ble født 20. mars 1828 i skien. Henriks far var en rik kjøpmann, men mistet senere hele formuen. Derfor ble Henrik sendt til grimstad for å tjene penger. Der jobbet han hos Jens Arup Reimann som apotker i 6 år. Samtidlig som han jobbet der, gikk han skole og brukte mye av tiden sin til å lese til artium (artium er den avsluttende prøven, altså eksamen). Det var også på denne tiden at Ibsen begynte å skrive på sitt første skuespill, Catilina. Det samme året flyttet han til Oslo, som før het Christiania, for å ta eksamen ved Heltbergs studentfabrikk. Der traff han også mange andre kjente forfattere som Bjørnstjerne Bjørnson, Alexander Kjelland og Jonas Lie, som sammen med Henrik Ibsen blir kalt "De fire store".
I 1851 fikk han et tilbud av Ole Bull som å jobbe som dramaforfatter ved Bergens Norske Theater. Der fant han også sin kone som het Susannah Thoresen, de giftet seg i 1858. Han flyttet tilbake til oslo i 1857 for å jobbe som artistisk direktør Christiania Norske Theater. Disse årene gikk det dårlig, og i 1862 gikk teateret konkurs. Også i disse årene fikk han mye kritikk for skuespillene sine, derfor likte han ikke det norske folk særlig mye(han flyttet faktisk ut av landet fordi han ikke kunne fordra det norske samfunn). fram til i 1864 jobbet han som konsulent for christiania theater
Til slutt i 1863 fikk han et reisestipend av regjeringen og i 1864 reiste han. Han bodde mesteparten av tiden i Italia og Tyskland. I 1891 kom Henrik og hans kone tilbake til Norge, etter hele 27 år, men de hadde også vært innom på noen småbesøk. Da var han 63 år. Det var da han bodde utenlands var det at han ble mest kjent. Han skrev bland annet Brand og Peer Gynt i de årene han bodde i utlandet. Det var av disse verkene ble han skandinavias mest kjente forfatter av.
1871 ga han ut sin eneste diktsamling Digte. Ellers så skrev han bare dramatikk. Han er også særlig kjent for sin måte å skrive på. Han brukte særlig den retrospektive teknikken. Det vil si at handlinger i fortida blir gradvis avslørt. Denne teknikken blir ofte brukt i både nyere litteratur og film, men Henrik Ibsen regnes for den som innførte denne teknikken.
Han skrev frem til 1899, men etter hvert sluttet å skrive bøker på grunn av sykdom. Han døde i 1906
BIOGRAFI
Gildet På Solhaug, 1856
Fru Inger Til Østråt, 1857
Kongsemnerne, 1863
Brand, 1866
Peer Gynt, 1867
De Unges Forbund, 1869
Digte, 1871
Samfundets Støtter, 1877
Et Dukkehjem, 1879
Gjengangere, 1881
En Folkefiende, 1882
Vildanden, 1884
Rosmersholm, 1886
Fruen Fra Havet, 1888
Hedda Gabler, 1890
Byggmester Solness, 1892
Lille Eyolf, 1894
John Gabriel Borkman, 1896
Når Vi Døde Vågner, 1899
Kilder: http://fuv.hivolda.no/prosjekt/atlebolsen/henriki.html http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Ibsen
http://riksarkivet.no/kristiansand/smakebiter/kjente/forfattere/ibsen.html